I fjor bestemte vi oss for å prøve Theo på utstilling. Vi meldte dyret på fuglehundustillingen på Tunejordet i regi av Østfold fuglehund klubb. Theo ble vasket og sjamponert til den store gullmedalje og var blendahvit der han lå i buret på vei sørøver.
Utstillingen var satt til søndag og vi campet derfor på hytta fra lørdag til søndag i påvente av utstillingen. Søndag morgen, før avreise, ble dyret sluppet ut for å gjøre sitt fornødne. Det vi ikke hadde lagt merke til var svanen som lå og duppet i vannkanten rett nedenfor hytta. Det var derimot det første Theo så da han kom ut og han satte i fullt firsprang etter svanen. Det tok ikke lang tid før vi fikk stoppet ham, men da var skaden allerede skjedd. Svanen var spill-levende og lå fortsatt i vannkanten. Theo derimot, var full av mudder og ikke fullt så blendahvit. Synd, men sant. I mangel av bedre vaskemuligheter ble han spylt med hageslangen og tørket med et håndkle, deretter ble han lagt i bilen, ikke fullt så blendahvit.
Vi kom oss tilslutt avgårde og fant raskt frem. Utstillingen begynte klokken 10, men vi skulle ikke i ringen før litt utpå dagen. Vi benket oss derfor ved ringen og fulgte ivrig med på andre deltagere. Kunne vi snappe opp noen tips? Det første vi la merke til var at vi var de eneste som ikke hadde med fluktstoler. Alle, med unntak av vår ekvipasje hadde stoler og haugevis med utstyr. Vi hadde med dyret, vann og nødvendige papirer. Thats it.
Timene gikk og det nærmet seg start for unge lovende. Klokka ble 12 og det var engelsk setterenes tur til å entre ringen. Det var imidlertid ingen engelsk settere å se, kun irsk settere og gordon settere. Hmm... var vi så forsinket? Vi ventet i 20 minutter før Øystein tok turen bort til sekreteriatet. Her fikk han følgende beskjed: Engelsk setterene går i ring 2. De begynte for 20 minutter siden. Vi kastet oss rundt og fant fort ring 2. Hvordan kunne vi i hele tatt overse den?
Vi var satt opp som første par ut i klassen for engelsk settere, men i og med at vi ikke hadde møtt tidsnok hadde de, naturlig nok, hoppet over oss. Øystein gikk igjen bort til sekretariatet og forklarte at vi hadde ventet ved feil ring. Null stress, dere kan få gå som neste par ut. Og som sagt så gjort. Theo og Øystein entret ringen kun få minutter etter.
Theo og Øystein hadde ikke øvd nevneverdig på å løpe i ringen. Theo var heller ikke blendahvit (vi hadde forsøkt) og vi hadde ikke brydd oss om å klippe eller børste ham. Allikevel så det ikke så værst ut i ringen. Theo løp som han aldri skulle ha gjort annet og Øystein smilte som bare han kan. Tilslutt endte vi opp med 1jk, 1jkk med hp, hvilket ikke er så verst for en ugredd, uklippet og urein liten engelsk setter.
