Da er høsten over! Denne høsten har gått alt for fort, men har vært svært så begivenhetsrik.
Ny jobb, nytt hus, og ikke minst giftemål er de største begivenheten.
Dessverre er det bloggen som har måttet lide. Nå lover vi bot og bedring.
Det er vel på sin plass med en liten oppdatering:
- Etter utstillingen på Bjerke var det forberedelser til bryllup og jobbstart (inkl en uke i Portugal med jobben) som tok det meste av tiden. Dessverre gikk dette utover fuglehundtreningen, men vi hadde nå planlagt en jakttur til Synnfjell som ikke ble tatt av plakaten. Theo med følge (baby også) dro oppover til Synnfjell torsdag 15. desember. Dessverre var det ekstremt dårlig med ryper og flust med jegere. Det ble null fugl i sekken, en jaktbar situasjon med bom og to støkk :) Heldigvis gjorde det fantastiske været og god mat turen til et godt minne.
Den neste turen til fjells var ikke før siste helgen i september. Vi hadde meldt på Theo i VK på søndagen. Lørdagen skulle gå med til å beise hytta, men det ble tid til en 5 timers treningstur. Rypa glimret med sitt fravær, og småfuglen var mer interessant enn non gang. En dårlig oppladning til morgendagens alvor.
På søndag hadde vi 2. slipp. Theo startet godt i tett terreng, men på slutten av slippet, når terrenget ble litt mer åpent, var en fjelltrost i luften mer interessant og det var den dagen.
Neste jakttur ble en tur i Østmarka sent i oktober. Ikke en fjær å se den dagen.
Heldigvis bestemte vi oss for å ta en tur sent i november til Gaustablikk og Statskog sine skogsfuglterreng. Det ble to korte jaktturer, men vi fikk 5 situasjoner første dagen og to andre dagen. Første dagen brukte Theo på å løpe seg varm (noen tenkepauser innimellom), men i tre av situasjonene fikk han skogsfuglen til å trykke lenge nok til at vi hadde skuddsjangs. En røy, en orrhane og en orrhøne skulle vært med oss hjem. Fasiten ble 0. I den ene situasjonen reiste T orrhøna rett mot oss, Ø holder på å få den rett i fleisen, hofteskuddet bommer og K må holde skuddet for å spare sin kjære. Men det var tydelig at det gjorde godt for Theo å få noe vitring i nesa igjen. Søndag gikk han som en kule og viste oss et søk der han slapp i våres. Det skal bli utrolig artig å prøve oss til vinteren igjen. Noen prøvestarter blir det sikkert, og kanskje en jaktdag eller to.
Oppsummert er vi egentlig ganske fornøyd med hva vi har fått skviset inn av tid denne høsten.
Bilder fra høstens turer nedenfor (turen fra Synnfjell kommer senere)
